ET NÆRT FORHOLD ..... FØR

Jeg savner tiden da jeg og søsteren min stod hverandre nærme, vi hadde et godt søsterbånd før, men det har forandret seg nå og det er egentlig litt synd. Jeg har alltid sett opp til søsteren min, klesstilen hennes og slik. Vi hadde kvelder sammen der vi satt og så film, vi lagde middag sammen, dro på kino og vi var "frisør" for hverandre de gangene vi skulle farge hår og slikt.

Vi har nå mistet det søsterbåndet, nå er det faktisk slik at vi ikke kan være i samme rom uten at vi begynner å krangle med hverandre eller gjør hverandre sinte. Jeg liker ikke hvordan det har blitt, og jeg husker ikke lenger når og hvorfor det ble sånn. Men jeg vet at jeg savner søsteren min, den søsteren jeg hadde da jeg var barn og ungdom. Selv nå når vi ikke har den kontakten ser jeg opp til henne.

Jeg vet at jeg kan ha vært slem mot henne og ikke akkurat hatt en hyggelig tone når jeg har snakket med henne, og jeg angrer meg litt på at jeg har vært slem med henne. Jeg har kun en søster og det er litt vondt at jeg ikke lenger har den kontakten med henne lengre. Hun stiller opp for meg selv om jeg ikke har vært snill med henne, og det gir meg så dårlig samvittighet for at jeg har behandlet henne på den måten.

I fjor en gang så var jeg ekstremt bekymret for datteren min da temperaturen hennes var fryktelig lav, jeg klarte ikke å slappe av eller noe, hadde snakket med søsteren min for å høre om hun kanskje viste hva som kunne feile henne, når jeg snakket med henne på telefonen så klarte jeg ikke å slutte å skrike eller noe, for det var så forferdelig å sitte der helt alene om akkurat denne situasjonen, hun prøvde å berolige meg og den kvelden bestilte hun en flybillett for å komme å hjelpe meg, hun kom tidlig den morgenen og dro vel enten samme dag eller dagen etter, jeg husker ikke. Men selv om jeg og hun ikke hadde et godt søskenbånd så kom hun og hjalp meg og var sammen med oss. Jeg hadde ikke egentlig forventet det, men det var veldig hyggelig at hun gjorde det, jeg vet ikke om hun gjorde det for datteren min eller for meg, men det hjalp virkelig å ha henne der som støtte for det.

Jeg ønsker å få igjen den kontakten med søsteren min igjen, men vi er begge to litt for stae nå til å kunne klare å fikse opp i det. Men jeg vil ikke lenger være uvenner med søsteren min. Jeg har alltid og vil alltid være glad i søsteren min, selv hvor mye vi krangler. Hun har vært et forbilde for meg før, og hun er den beste søsteren jeg kan ha, og hun er den eneste søsteren jeg har, jeg vil ikke miste henne for alltid. Vi har kranglet og vært virkelig uvenner i så mange år nå, men jeg savner søsteren min mye. Vi er søsken og søsken kan krangle som hund og katter, vi gjorde det før å, men vi ble egentlig fort venner igjen, men ikke nå, jeg vil ha det sterke båndet vi hadde før, både for min, hennes og datteren min sin del, for jeg ønsker at datteren min skal få kjenne tanten sin, og at hun vil kunne ha et godt forhold til henne.






 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hedvig

Hedvig

22, Oppdal

Navnet mitt er Hedvig, jeg er født i '94, er mamma til ei lita tulle. Ting jeg liker å gjøre på fritiden er å ta bilder, synge (nylig blitt med i kor). På denne bloggen velger jeg å være åpen om min fortid og hvordan jeg har klart å forandre livet mitt fra det verste til det gode.

Kategorier

Arkiv

hits