hits

SELVSKADING



 

Jeg har sittet litt lest om selvskading, ikke for moro skyld, men fordi at jeg har gjort dette selv. Nr jeg satt leste om dette var det noe som egentlig sjokkerte meg litt, for alts jeg viste at skjring og skraping p huden var selvskading, for det er noe jeg holdt p med i noen r. Men det at man sulter seg selv var jeg ikke akkurat klar over var selvskading.

Nr man holder p med selvskading er man fullt klar over at man pfrer seg smerte, denne smerten gr bde p det psykiske og det fysiske. Den fysiske delen gr jo ut p at man skjrer seg selv eller noe slikt, man ordner pne sr p seg selv, det vises at man har holdt p med noe drlig og forferdelig.

De som holder p med selvskading er som regel de som sliter med noe i hverdagen sin eller med selvbilde sitt, det kan sikkert hres litt dumt ut, men det skjre seg selv, skrape opp huden eller sulte seg selv gir den personen en viss kontroll p sitt eget liv. Man gjr dette for skjule flelsene sine for andre, noen er kanskje litt pne om dette, men noen velger gjre det i det skjulte.

Nr jeg holdt p med dette s var jeg p en mte bde pen om det, men ogs litt hemmelighetsfull om det. For nr jeg var p skolen og satt i time s satt jeg noen ganger skrapte stygge ord om meg selv i huden med passeren, jeg orket ikke tenke p hva andre mente om det, jeg tror ikke akkurat noen s det, de var s opptatte med det de gjorde, s da fikk jeg en stor mulighet for gjre dette. hvis jeg merket at noen s min retning latet jeg som regel at jeg tegnet i boka mi. Hjemme gjorde jeg ikke det synlig eller i nrheten av andre, jeg ventet til jeg satt alene, forskjellen p de gangene jeg gjorde det, enten det var hjemme eller p skolen var at hjemme hadde jeg tilgang p kjkkenet og alt utstyr der. Da brukte jeg bde kniv og alt det jeg kunne finne, mange av gangene s brukte jeg ha salt ved siden av meg, for at jeg skulle kunne bokstaveligtalt str salt i sret. Den smerten var helt forferdelig, men p en mte var denne smerten bedre enn all den smerten andre rundt meg ga meg.

Tre sm ord som jeg husker at jeg skrapet inn i huden min var jeg vil d, jeg orket ikke mere smerte verken fra meg selv eller andre, jeg hadde sikkert kunne sluttet med selvskadinga lenge fr jeg faktisk gjorde det og sluttet pfre meg selv smerte, men s lenge at andre gjorde det s mtte jeg fortsette, flte jeg selv da, for jo mer folk som sret meg jo mere sret jeg meg selv. Armene mine s ikke ut, jeg kunne virkelig se at jeg ikke hadde det bra nr jeg s hva jeg hadde gjort mot meg selv, de var s fulle av sr, bare helt vanlige skjremerker og ord som var skrapet inn, flere ganger var det mye blod som rant fra srene, det var det aller beste den tiden. Der det var blod der ville det bli srskorper, og det var mange som sa at hvis jeg pirket bort srskorpen s ville det ta lenger tid fr srene ville gro, s jeg gjorde det hver gang og det tok lenger tid fr de grodde.

Det g sulte seg selv var en tortur, men det var vel ogs meningen at det skulle vre, litt over 1 r holdt jeg p med dette. Jeg spiste ikke frokost, ikke lunsj og ikke kveldsmat, ikke spiste jeg s mye til middag heller, s jeg gikk egentlig konstant sulten, men det var meningen for min skyld, det ble jo lagt merke til, flere lrere spurte om jeg ikke skulle spise noe, gjentatte ganger fortalte jeg dem at jeg ikke var sulten, noe som var ren lgn. Men jeg orket ikke spise, jeg ville ikke spise, en sjelden gang kun for slippe bli spurt om det s tok jeg med meg noen gulrtter som jeg knasket p i lunsjen, det var jo ikke nok, men det var alt jeg tok med fordi at jeg ikke ville spise.

For noen av de som holder p med selvskading er det ikke s veldig alvorlige tilfeller eller hva jeg n skal kalle det, men for noen s kan selvskadingen vre svrt alvorlig. Jeg vet nyaktig hva jeg snakker om, for jeg har vrt p det stadiet der det har vrt svrt alvorlig. Da gr det ikke bare ut p at man gjr det for skade seg selv, men det blir forsk p komme seg vekk fra jorden, alts selvmord. Jeg begynte tidlig med skulle vekk fra denne verden, jeg likte meg ikke her, jeg flte meg oversett og jeg hadde det vondt. Begynnelsen av tiden min med selvskading gikk det kun ut p skade meg selv, men etter hvert s gikk det ut p virkelig skade meg selv, og sre de som stod meg nrmest. Jeg ofret ikke de en eneste tanke nr jeg holdt p med dette, jeg tenkte kun p meg selv, jeg var s psykisk og fysisk langt nede at jeg ikke ville eksistere lengre.

Jeg m innrmme det at det er vondt tenke p at jeg i det hele tatt tenkte slik fra jeg gikk i 6.klassen og til 10.klassen, og alt det jeg har gjort i de rene er bare galskap, men jeg klarte komme meg bort fra dette stadiet, jeg begynte endelig fle meg sett av noen. Jeg hadde ingen bestevenn i barndommen eller ungdomstiden fra skolen eller noe slikt, jeg hadde noen bestevenner, men ikke p min alder, de jeg s p som bestevenner var da mammaen min og ekstratanten min, de s meg som person og de stilte opp for meg nr jeg trengte noen snakke med. Enda n fler jeg at de er som bestevennene mine, men jeg har n ogs ftt meg noen bestevenner som er rundt min egen alder. Men jeg hadde ikke sittet her i dag hvis det ikke hadde vrt for mamma og ekstra tanta mi, jeg er glad jeg har dem i livet mitt.



 

Mitt rd til dere som leser denne bloggen er at dere m se hverandre som likeverdige mennesker. Det er ingen som er perfekte i denne verden, men prv gjre denne verden til et bedre sted vre. Det finnes mange der ute i verden som sitter alene hver eneste dag, en som ikke har en venn. Kanskje er du den som kan vre redningen i livet deres. Mange blir stengt ute eller mobbet for utseende sitt, kroppsfasong, klrne deres, om de har sykdom, ja til og med hrfargen deres. Alts skjerpings folkens, det er ikke hvordan man ser ut p utsiden som teller, det er hvordan man er som person som teller. nsker du vre en mobber eller nsker du vre et godt medmenneske som vil andre mennesker noe godt her i verden?

Vr et medmenneske, gi din sttte til noen som trenger det, gi en hjelpende hnd til den som trenger det. Forsk bli kjent med dem fr du skal rakke ned p noen. Vr et forbilde for andre. Du kan redde liv med vise omtanke.



Bilder lnt fra google

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hedvig

Hedvig

23, Oppdal

Navnet mitt er Hedvig, jeg er fdt i '94, er mamma til ei lita tulle. Ting jeg liker gjre p fritiden er ta bilder, synge (nylig blitt med i kor). P denne bloggen velger jeg vre pen om min fortid og hvordan jeg har klart forandre livet mitt fra det verste til det gode.

Kategorier

Arkiv