GAMLE VANER VOND Å VENDE

Jeg trodde at jeg skulle forandre livsstilen min når jeg fikk det bedre med meg selv, men det har vel ikke forandret seg så mye som jeg hadde håpet på. I stedet for å prøve å finne på noe sammen med venner eller familie så velger jeg å stenge meg inne i boblen min, slik jeg alltid har gjort. Forandringen som har skjedd fra da jeg var i barndommen er at jeg har flere venner og at jeg nå er mamma, men så fort datteren min er borte fra meg så går jeg i den fasen at jeg ikke orker noe, fordi at jeg er mer engstelig for hvordan hun har det og føler at jeg ikke er av den som da blir den mest sosiale og som heller ikke orker å være sosial med noen fordi at jeg har tankene mine helt andre plasser og det er jo ikke akkurat så gøy for verken de eller meg at jeg sitter der å har tankene mine helt andre plasser enn å være med dem. 

Så for at jeg ikke skal ødelegge stemningen for noen andre så velger jeg å heller sitte hjemme med avslappende klær og ser på film, å heller bare sitte å deppe alene. Det å ha blitt mor har forandret meg veldig mye, jeg elsker å være mor selv om det kan være stressende og litt slitsomt, men det å ha blitt mor er det beste som har skjedd meg, for uten henne så hadde jeg nok ikke følt for å sitte foran en terapeut å snakke om problemene som ligger inne i hodet mitt, jeg var så langt nede i livet mitt at jeg nesten trivdes der, og ønsket ikke å få noe hjelp, men å gå å slite med psyken når man er mor er ikke det beste for verken meg eller henne, så takket være henne så sitter jeg å snakker åpent om hva som plager meg. 

Uten henne så føler jeg meg ensom fordi at jeg har hatt henne hos meg så å si fra den dagen hun ble født å til nå, så jeg sliter med å slippe tak i henne, så jeg føler meg litt deprimert når hun er borte fra meg, jeg ønsker ingen sosial kontakt med noen, jeg skal vel egentlig nyte å ha litt frihet til å være ungdom igjen, å dra ut sammen med venner, komme meg ut av leiligheten, gjøre ungdommelige ting, men jeg klarer ikke å nyte tiden alene, jeg er for knyttet til datteren min, men slik er det vel for alle mødre. 

Jeg skulle ønske at jeg klarte å være mer ungdommelig av meg å slippe meg litt løs til å gjøre noe utenfor min komfort sone, gjøre noe jeg aldri i min villeste fantasi tør å gjøre, men når man sliter med sikkerheten på seg selv så er det slett ikke enkelt å skal sette foten utenfor grensen man har satt opp for seg for lenge siden, jeg ønsker å komme over den grensen, men sosial angst gjør meg veldig usikker på meg selv, så jeg tør rett og slett ikke å tråkke over den grensen enda, i så fall må jeg hatt en veldig god (og da mener jeg VIRKELIG god grunn til å gjøre det), men akkurat nå så føler jeg ikke at jeg har en veldig god grunn til å tråkke over, spesielt ikke den første tiden, en god grunn kanskje, men ikke for god grunn enda. Min hemmelige grunn til å gjøre det, må være god nok for både meg og datteren min, som gir oss begge en stor glede i livet. 

 

 

 

 



 




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hedvig

Hedvig

22, Oppdal

Navnet mitt er Hedvig, jeg er født i '94, er mamma til ei lita tulle. Ting jeg liker å gjøre på fritiden er å ta bilder, synge (nylig blitt med i kor). På denne bloggen velger jeg å være åpen om min fortid og hvordan jeg har klart å forandre livet mitt fra det verste til det gode.

Kategorier

Arkiv

hits