hits

GLEDE, SINNE, FRYKT, AVSKY OG SORG

Akkurat n vil jeg skrive litt om flelser, alle mennesker har s mye flelser inni seg, det kan til tider kanskje vr enklere vise flelsene sine enn snakke om dem, men noen vil vel kanskje mene det omvendte, men ogs noen kan vel mene at det er vanskelig bde det ene eller det andre. Jeg tror for min del s er jeg nok i den kategorien som mener at det er enklere vise og snakke om flelsene mine, men ogs i tillegg skrive om de, det er ikke alt man klarer si eller vise, den eneste som vet hvordan man virkelig fler seg er en selv. 

Jeg vet at for meg s er flelsene i sving hele tiden, ikke bare glede, sinne eller sorg, men alle flelsene, flere ganger kommer disse flelsene samlet, og da er jeg ett vrak. Hvordan skal en person klare styre alle flelsene sine nr de kommer bare snn plutselig, helt ubevisst? Jeg vet ikke hvordan jeg skal f meg tilbake til mitt sanne jeg nr det skjer. Jeg vet ikke om jeg skal smile, skrike eller noe for den saks skyld, men jeg vet at jeg m prve takle det p en eller annen mte, fordi at jeg har noen som er avhengig av at jeg har det p plass. 

Glede jeg har i livet er at jeg har ei fantastisk datter, utrolige gode venner, god og snill familie og jeg er med i kor, noe som gir meg maksimalt mye glede, det er ikke noe jeg vil bytte ut av det. Datteren min er helt fantastisk, selv de gangene hun ikke vil hre etter, eller om hun skal sitte der "diskutere" med meg, hun har endret livet mitt og hun fortsetter endre meg jo eldre hun blir, strste gleden jeg har med henne er nr vi sitter leker, leser bok eller bare ser en film og hun vil vre i nrheten hele tiden, skal sitte i fanget, klamrer seg rundt halsen min for gi meg klem eller nr hun str med dokkene eller bamsene sine og gir de bde klemmer og kysser dem. Vennene mine er jeg s heldig at jeg har, hver og en av dem, har det utrolig gy nr jeg er sammen med dem, er aldri et kjedelig yeblikk med dem, for vi er like gale og morsomme alle sammen, noen kanskje litt mindre gal enn meg, men det gjr ingenting, synes det er fint at de holder ut med hvor gal jeg er nr jeg er med dem. Familien min, hva skal jeg skrive om de da tru, jeg har jo kjent de hele livet, vet virkelig ikke hvor jeg skal begynne med dem alts, s det fr vel bare holde meg at jeg er utrolig glad jeg har dem i livet mitt, de som da nsker vre det. Og til slutt Kor Allegro, en utrolig gyal og sprudlende gjeng, en kveld i uka sammen med de er det jeg trenger for komme meg p bedringenes vei, sang er godt for bde kropp og sjel og musikk er en av tingene som har reddet meg her i livet, s ha kommet meg i kor er noe som har hjulpet meg litt. 

Men det finnes ogs s mye sinne i livet, sinne over ting som har skjedd, sinne over andre mennesker man trodde man kunne stole p, sinne p de man egentlig er glade i, men sinne delegger mye for en person. Man kan miste mye med vre sint, man kan miste gode venner, mister mye energi, sinne er bare en undvendig flelse, men det hrer med i livet det ogs, man m egentlig bare prve kontrollere det og heller prve se det positive i livet, man kan vre sint og fly hakke forbannet av og til, men hva vinner man p g rundt vre sint hele tiden p. Jeg vet at man kan aldri vinne p det, det vil delegge s mye bra, enten man vil eller ikke, og man taper s mye p vre sinna. Jeg har gtt sinna lenge, men hva har jeg vunnet p det? Absolutt ingenting, jeg har mistet s mye med ha gtt rundt vrt sint, jeg har mistet mye tid p se ting fra det positive jeg har livet, jeg har mistet verdifull tid, jeg har mistet energien til gjre ting som kan gjre meg glad. Men det vil jeg endre p, jeg vil ikke g rundt vre sint 24/7, kan vre sint noen ganger men ikke konstant, for jeg har s mye glede meg over i livet til delegge det med sinne. 

Fra tid til annen s frykter jeg for miste ting jeg liker, frykt for miste venner eller familie jeg er glad i, frykt for delegge noe bra. Men igjen dette er en flelse man er ndt til leve med. Man frykter for s mye, men igjen hva vinner man p g rundt kjenne p flelsen av frykt? Det eneste som er bra med ha den flelsen er vel kanskje det at man gjr ting p en annen mte og verdsetter det man har livet mye mer enn fr, man tar heller seg bedre tid til prve gjr ting p en annen mte. Men nr man er i livet s vil man alltid kjenne p ha frykt for noe, man m heller bare gjre frykten om til noe mer positivt gjre alt bedre for seg selv med gjre det man kan for de man er glad i. 

Nr jeg tenker tilbake p det jeg har gjort mot meg selv i fortiden, kjenner jeg veldig p den flelsen av avsky. Jeg avskyr alt det jeg har holdt p med gjennom tiden, avskyr hva jeg har latt andre f gjre. Jeg blir rett og slett kvalm av tenke p at jeg har nsket meg s mye vondt i verden, og hva jeg har forskt gjre. Tankene som slr meg n er "hva var det som gjorde utslag p det", "hvorfor ville jeg meg s mye vondt", "hvorfor er det akkurat meg de skulle g etter" og "hva var livet mitt blitt til". Jeg vet ikke svare p noen av disse tankene lenger, men jeg vet at jeg aldri vil tilbake til det stadiet, jeg vil komme meg videre i livet gjre ting p en bedre mte og vre en helt annen person. 

Sorg er ikke alltid like enkelt kontrollere, det kan bare komme brusende p uten noen slags forvarsel. Men man m gjennom det ogs, man kommer til miste noen man er glade i og man vil komme til grte og man har helt og holdent lov til gjre det nr man gr gjennom slike ting. Jeg har mistet to fantastiske menn i familien min og det har ikke vrt enkelt komme meg etter tapet av dem, dette var to menn jeg s opp til og som betydde mye for meg og som enda betyr mye for meg selv om de ikke lenger er her, jeg savner virkelig ha de begge to her. Selv om det er lenge siden den frste dde s er det fremdeles ikke enkelt se p bilde av han uten begynne grte, og den mannen som nylig dde er det heller ikke enkelt se p bilde av heller, for jeg vet at jeg aldri kommer til se de igjen, jeg kan ikke lenger gi de en klem eller tilbringe tid med dem. Sara Elmine blir aldri ordentlig kjent med de, og det er trist, men jeg kommer til fortelle henne om de begge to og vise henne bilder. Bare det skrive om dette n er vanskelig, m rlig innrmme at bare det skrive om det her n, har det kommet mange trer, for dette er og vil alltid vre et srt tema, ikke bare for meg, men for alle sammen er det snakke om dd et srt tema. Det eneste jeg vet at de ikke lenger har det vondt og det gjr det litt bedre, men likevel vondt at de mtte forlate denne verdenen i for ung alder. 

 





 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hedvig

Hedvig

23, Oppdal

Navnet mitt er Hedvig, jeg er fdt i '94, er mamma til ei lita tulle. Ting jeg liker gjre p fritiden er ta bilder, synge (nylig blitt med i kor). P denne bloggen velger jeg vre pen om min fortid og hvordan jeg har klart forandre livet mitt fra det verste til det gode.

Kategorier

Arkiv