hits

STILLHETEN

Har du noen gang lagt merke til at nr du sitter helt alene, uten musikk eller noe som helst p, s kommer tanke susende rett i hodet p deg? Du hrer absolutt alt sammen, susing i hodet, du hrer nesten at hret ditt vokser 1 millimeter hver andre time (bare for og overdrive noe sykt alts :P), hrer klokka tikker besatt, alt sammen blir s forsterket nr man sitter mutters alene, og tankene som suser inne i hodet er s mye. Alt fra samtaler man har med venner, hva man har gjort i lpet av dagen, hvordan skal man komme seg gjennom dagen, har man husket gjort alt osv, du skjnner sikkert tegninga. Alle tankene lager en fest i hodet p deg, nr man er alene, det man sitter igjen med er en mega stor hodepine man virkelig skulle nske man ble kvitt. 

Men igjen s er det jeg selv som har valgt mtte sitte hjemme p kveldene, jeg valgte selv bli mor, jeg angrer ikke p at jeg ble mor, for jeg har selskap i henne hver eneste dag, det er bare det at nr hun legger seg s sitter jeg her helt alene, alene med alle tusen tanker lurer p om jeg har gjort alt jeg kan denne dagen, har jeg gjort noe galt, har jeg glemt noe, husket jeg gjre ditt og har jeg husket gjre datt osv, du skjnner vel sikkert tegninga n igjen kan jeg tenke meg. 

Skulle bare visst hva som foregikk i dette hodet alts, det er litt for mye spr du meg, man skulle nesten tru at nr man hadde s mange tanker og til tider s mange kjedelige tanker s skulle det gjre noen utslitt og trtt, men nei da, her sitter man lysvken fr egentlig bare flere tanker. Jeg blir til tider lei av alle tankene som gr i hodet p meg, jeg skulle nske at jeg klarte bare sl av hodet og ikke ha noen tanker i det hele tatt, men den bruksanvisningen m tydeligvis kommet bort for min den alts.

Stillheten i leiligheten p kveldene er nesten litt ille, sitte alene er nesten litt farlig spr du meg, hvert fall nr man sitter der tenker p alt sammen, bde fortid, ntid og framtid, og ikke minst s blir man kanskje litt gal ogs, ikke at det er noe forandring for meg der. Jeg fler at jeg er spr, sitter snakker med meg selv, til tider kanskje den beste samtalepartneren en person kan ha er seg selv, men det begynner kanskje bli litt ille nr man sitter ha latterkrampe av sin egen gale og teite humor, kanskje ikke s rart at man sitter alene egentlig nr jeg tenker over det n. det er vel kanskje for det beste vre alene, det er nok med at jeg fler det selv enn at andre skal se hvor gal jeg kan bli. 

No og da s har jeg jo venner p besk, heldigvis noen som faktisk vet hvor gal jeg kan bli, men alts, det er folk som ikke kjenner den virkelige meg, det er mange som kun kjenner den rolige og sjenerte jenta jeg alltid har gitt meg ut for vre, litt rolig og sjenert er jeg jo enda, det er jo ingen som forandrer seg over natta, men jeg tr prve litt mer n, tr "sl ut hret" hvis man kan si det. Jeg har sett nye sider med meg selv, jeg vet ikke om jeg er glad for det, eller om jeg er litt skremt over at jeg i det hele tatt er slik. Jeg er egentlig ikke s veldig redd for dumme meg ut, men det er det nok noen som har lagt merke til. Men tilbake til stillheten igjen da, det er ingen som snakker, jeg lager ikke s mye brk, men det finnes jo lyder her ogs, kan hre meg selv tenke, og i mange tilfeller er ikke det en bra ting. 

Noen ganger er stillheten litt god, men det er en veldig sjelden gang, for klarer slappe av, noen ganger alts, men det tar ikke lange tiden fr den teite humoren er tilbake og tankene slr inn, en etter en, den ene rarere enn den andre, sprsml etter sprsml, noen jeg selv kan svare p og andre jeg bare er ndt til la g uten noen svar, noen jeg aldri vil f svar p, men pytt sann, jeg har bde et spennende og kjedelig liv p kvelden, det er vel bare jeg selv som stopper meg p en mte, jeg har havnet i en rutine tror jeg, m vel jobbe med komme meg bort fra rutinen lage det mest moro som jeg klarer, hvis ikke s har jeg en veldig god, men gal samtalepartner som gir de mest "fantastiske" rdene, nemlig meg selv, jeg kjenner meg best s kanskje det er hjelp i rdene til meg selv, men har mine sterke tvil "knis knis" 

 



 

2 kommentarer

Aylar Von Kuklinski

07.04.2017 kl.04:15

Oi, n fikk jeg mange tanker p en gang her om hva jeg helst skulle ha skrevet. Men skal prve ikke gjre det alt for langt, srlig med tanke p at jeg egentlig burde ha lagt meg for en stund siden n xD

Frst og fremst vil jeg bare si at jeg syns dette var ganske godt skrevet. Syns du er flink til sette ord p ting og det er ikke noe problem forst hva du mener, for si det snn! :)

S var det de tankene mine om stillhet da. Sitter fremdeles og lurer litt p hvordan jeg skal holde mine tanker om akkurat det kortest mulig, men jeg fr vel bare gi det et forsk.

Frst og fremst fler jeg stillhet er noe jeg alt for sjeldent fr. Srlig n p tiden er det en del lyder, en del brk i nabolaget, noen av naboene driver bygger om hus, og det hres jo ganske godt. I tillegg er det samtlige av de andre som holder til i nrheten som ogs gjr en del ting i lpet av en hel dag som ikke akkurat gr lydlst for seg.

Men, heldigvis er det ihvertfall ganske stille snn sett nr det frst er blitt kveld. Men selv da er det jo gjerne noe som brker og ikke vil gi meg fred, noe jeg ikke kan dempe s alt for mye selv med gode repropper. Jepp, tankene mine. Og akkurat den type stillhet fr jeg veldig sjeldent samme hvor brkete det mtte vre rundt meg eller ikke nr det kommer til den andre betydningen av ordet igjen.

Men, tror nok jeg foretrekker kvelden likevel, stort sett. For jeg er en av de som lar meg lett plages av andres lyder. Har en tendens til bli ganske fort irritert, til og med sint. N varier jo ogs dette litt da. Hvis det f.eks er noen som klipper plenen s gjr det stort sett ikke S mye som hvis noen i nrheten spiller hy, hy musikk. Det har ikke skjedd snn alt for ofte, men ofte nok til at det har plaget meg mer enn det burde.

Vet ikke hvor god du er til tolerere andres brk, og hva du definerer som brk og ikke, men jeg definerer nesten alle lyder som ikke kommer fra meg selv og mitt som brk, og brk er noe jeg virkelig ikke takler s alt for godt dessverre.

Men "brket" fra mitt eget hode derimot varierer litt mer hvor godt jeg liker eller ikke. Akkurat i det siste har jeg slitt med alt for mange aggressive og vanskelige tanker som ikke vil holde fred. Men heldigvis har jeg ogs stunder hvor det meste "hode-brket" ogs kan vre alt fra koselige minner til nye, kreative og stort sett veldig randome ideer til f.eks bloggen og Youtube-kanalen min xD

Men... S var det en ting til jeg fikk lyst til legge til n. Enten vi snakker om lyder i form av det vi faktisk kan hre, eller "lyden" fra tankene vre. Jeg skulle virkelig nske at jeg hadde en fjernkontroll som totalt kunne "mute" begge deler en gang i blant. For kanskje srlig med add og aspergers som jeg har i min bagasje kan det bli litt i overkant slitsomt til tider.

Og du, fint bilde av deg :)

Hedvig

07.04.2017 kl.13:37

Aylar Von Kuklinski: tusen takk :) Det sprs p hvordan brk det er, er det over lengre tid og hyt s kan jeg bli irritert til tider, og nr det er fra noen andre enn meg og datteren min, klarer snn brk, men blir sliten nr det er andre som brker.

Brket i hodet mitt, er til tider et stort problem, tanker som brker i hodet, mange tanker og problemer som kjemper seg fram, blir sliten av den slags brk, mest fordi at jeg ikke klarer hvile ordentlig nr brket i hodet aldri tar slutt.

nsker jeg hadde den fjernkontrollen jeg ogs :)

Tusen takk :D

Skriv en ny kommentar

Hedvig

Hedvig

23, Oppdal

Navnet mitt er Hedvig, jeg er fdt i '94, er mamma til ei lita tulle. Ting jeg liker gjre p fritiden er ta bilder, synge (nylig blitt med i kor). P denne bloggen velger jeg vre pen om min fortid og hvordan jeg har klart forandre livet mitt fra det verste til det gode.

Kategorier

Arkiv