ET STED Å BO

Himmel og hav sier jeg bare, det er egentlig litt rart å tenke på, jeg har flyttet litt i mitt liv, meste parten av tiden har jeg vel kanskje bodd i Trondheim by, jeg vet ikke hvor gammel jeg var når vi først flyttet til Trondheim, men mulig jeg kanskje var rundt 3-5 års alderen, lillebroren min var hvert fall født da, så mulig 3-4 års alderen, så flyttet vi fra Trondheim by og til Soknedal, noe som er for meg: det aller største hullet i verden, da jeg var halvveis i 3.klassen og der bodde jeg til jeg valgte å gå i min storesøsters fotspor og flytte tilbake til Trondheim, når jeg skulle begynne 2. året på videregående. 

Det beste valget jeg kunne tatt, spør du meg, der bodde jeg til oktober 2015, så det ble jo 4 år til der, så til sammen så har jeg bodd i Trondheim i rundt 9 år tror jeg. Det er vel ikke akkurat en stor hemmelighet at jeg ikke trivdes å bo i Soknedal, jeg hatet å bo der, den verste plassen jeg kunne bo på og gledet meg så mye til at jeg kunne flytte derfra og aldri flytte tilbake dit, det skal et stort mirakel for at jeg noen gang skal flytte dit igjen, og for å være veldig dramaqueen og gjerrig, så skulle det stått et nedbetalt hus til meg der, og en sjekk på 10 millioner, så mye hatet jeg virkelig den plassen der, jeg kan dra dit for å besøke tanta mi og søskenbarna mine og farmor, men de er de eneste grunnene til at jeg i det hele tatt setter mine føtter på den plassen. 

Mens jeg bodde i Trondheim og etter at jeg fikk Sara så prøvde jo mamma og få meg til å flytte til Oppdal, for at vi skulle bo nærmere hverandre, så hun kunne få mer tid sammen med Sara, noe som jeg prøvde å se bort fra, jeg trivdes jo å bo i byen, men jeg så at jo eldre Sara ble jo vanskeligere ble det, jeg slet meg ut rett og slett fordi at jeg ikke hadde noen å lene meg på for hjelp mens jeg bodde der, og jeg kunne ikke akkurat be mamma om å komme til Trondheim for hver gang jeg ble sliten og trengte hjelp. Jeg var alenemor, uten familie i nærheten, så jeg måtte tenke meg litt om på akkurat det temaet. Etter grundig tenking, litt pushing (aka mamma, beklager skylden mamma :p) og en for og mot liste (sikkert teit med for og mot liste, men det hjalp), husker ikke lenger hva det var jeg skrev på listen min for å flytte hit til Oppdal, men jeg er glad jeg flyttet hit.

Når jeg først hadde flyttet hit savnet jeg Trondheim, men akkurat nå så er det ikke så ille å ha flytta hit, nå har jeg bodd her siden oktober 2015, så litt over et år, å allerede så sitt jeg her med tanka om at det skal virkelig et mirakel til for at jeg blir å flytte herfra, jeg har blitt kjent med så mange fantastiske og hyggelige menneska her på Oppdal, å jeg har vært med i et kor her på Oppdal i litt over 1 år. Jeg føler at dette er en fin plass å skal bo en stund og det er jo forsåvidt barnevennlig her også da, noe jeg må tenke på som mor. Helt ærlig så trodde jeg at det bare ville være noen år her fram til jeg hadde fått kommet meg på beina igjen (om det ga så mye mening, hihi), men nå så kunne jeg vel sitte her å se for meg å bo her en stund. Det er bare noen små ting som mangler for å få dette til å bli det perfekte liv for meg og min vakreste datter. Forhåpentligvis så blir det å ordne seg for oss, jeg må bare ikke miste håpet eller motet til å fortsette, min motivasjon er mitt eget liv, min datter og skape den perfekte framtid. 



No bor vi på OPPDAL - SÅ KLART ♥ litt gøy må man ha det, så vi kaste litt snø og stein i vannet, spørs litt på hva som er til stede der og da (haha)
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hedvig

Hedvig

22, Oppdal

Navnet mitt er Hedvig, jeg er født i '94, er mamma til ei lita tulle. Ting jeg liker å gjøre på fritiden er å ta bilder, synge (nylig blitt med i kor). På denne bloggen velger jeg å være åpen om min fortid og hvordan jeg har klart å forandre livet mitt fra det verste til det gode.

Kategorier

Arkiv

hits